«Håndens øye, ørets blikk» er et tverrkunstnerisk samarbeid mellom
billedkunstner Mari Martens Kristoffersen og muntlig forteller Hilde Stavnem Børud.
Prosjektet er et «fortellerverksted» for barn i førskolealder som skal stimulere leselyst
og gi taktile, sanselige og medvirkende innganger til litterære opplevelser.
Med utgangspunkt i utvalgt litteratur vil vi engasjere målgruppen inn i fortellingen
gjennom plastelinamodellering og muntlig fortelling. Vi vil veilede i å skape figurer og
scener av fortellingens karakterer og miljø, og sammen med barna vil vi modellere ut
fortellingen muntlig. Produksjonen har inngang til litteraturen gjennom lekens
rollespill, der barna er med å utvikle og å gi stemmer til historiens figurer gjennom sine
modellerte figurer. Gjennom det muntlige og taktile gis barna eierskap og medvirkning
i deres skapende uttrykk og innspill i fortellingens karakterer og handling.
Plastelinamaterialet appellerer til barns sanseapparat. Arbeidet bringer med seg
kunnskap og kjennskap gjennom den taktile forståelsen for et materiale, og sansenes
funksjon som sensorer for opptagelse og lagring av kunnskap. Muntlig fortelling er en kunstnerisk uttrykksform som skaper indre bilder i tilhørerens fantasi.
Barnas egen gjenfortelling hvor språket er deres eget vil være sentralt.



Historien om den lille fuglen har oppphav fra arabisk kultur, og gir gjenklang fra The Conference of the Birds, 1177, av den Persiske Sufi poeten Farid ud-Din Attar, men kan speiles i ulike samfunn uavhengig av sted og kultur. «Den lille fågeln» handler om en liten fugl som i en storm mister alle fjærene sine og faller til bakken. Sårbar av fallet ser en rovfugl muligheten for å angripe, men i det den skal til å sette klørne i den lille fuglen kommer flokken med småfugler, og sammen jager de rovfuglen vekk. Så stikker hver og en nebbet sitt under vingen, trekker ut en fjær og fester den til den lille fuglen.
«Da de kom til fjellet Kaf, så de i speilbildet, ikke bare bildet av seg selv, men seg selv speilet i ett med alle de andre fuglene. Alle de ulike egenskapene hver og en bar var det som samlet fikk dem til å overvinne farene« Fra The conference of the birds.

عودة الطائر
كانت العصافير تطير فرحة بالجو الدافئ. فجأة هبت عاصفة قوية، وسقط مطرا غزيرا. طارت العصافير لتختبئ، ولكن عصفورا صغيرا وقع على الأرض من شدة العاصفة، وتناثر ريشه فأصبح غير قادر على الطيران.
اجتمعت العصافير، واخذ كل عصفور ريشه من جسمه، وأعطاها للعصفور الصغير. وبفضل الريش الجديد، طار العصفور مع أصدقائه، وعاد الى عشه بأمان.
Geitekillingen som kunne telle til ti er en bok som mange kjenner til og mange kan fortellingen. Alf Prøysens Geitekillingen som kunne telle til ti ble første gang utgitt i 1975 med illustrasjoner av Vivian Zahl Ohlson. Denne har fått mange nye opplag siden, og vil fortsatt leses i barnehager, hjem og biblioteker.
Alf Prøysen (født Olafsen; 1914–1970) var en norsk visesanger og forfatter. I barnebøkene tar han gjerne et perspektiv fra de små sine blikk, og ofte i interaksjon med dyr. Som også sees i historiene om Teskjekjerringa. I geitekillingen er det den voksne som er den uvitende, som er redd for den som kan telle i mangel på kunnskap. Til de erfarer nyttigheten da det er nødvendig å telle hvor mange som er ombord på skuta så den ikke synker. Og det er det den lille Geitekillingen som kan.




© Copyright. All Rights Reserved.
Kontakt:
Email. Mari.martens@hotmail.com
Tlf. 46936529